Poema de ensueño

El poema del sueño ( en noruego: Draumkvedet , a veces escrito como Draumkvædet ) es un poema visionario noruego que se cree que data de finales de la Edad Media [1] [2] . Con base en los símbolos precristianos presentes en el texto, se supone que el poema precede al período de la Reforma , pero se desconoce su edad exacta [3] . Uno de los poemas medievales más famosos de Noruega. Se transmitió oralmente como balada hasta que se grabó y publicó por primera vez en Telemark en la década de 1840 [4] . Incluido en The Types of the Scandinavian Medieval Ballad como B 31 (la categoría B incluye "baladas legendarias").

Trama

El protagonista, Olav Åsteson, se duerme en Nochebuena y duerme sin despertar hasta la Noche de Reyes . Al despertar, salta a la iglesia y les dice a los feligreses que viajó en un sueño a través del Inframundo . Los detalles de este viaje recuerdan un poco a otras baladas medievales como Lyke-Wake Dirge : un páramo de espinas, el puente alto de Gjallarbru y fuego negro. Además, también están presentes elementos del Apocalipsis : el Diablo , montado en un caballo negro, conduce su ejército de las Tinieblas desde el Norte para encontrarse con un ejército procedente del Sur, dirigido por el Arcángel Miguel , montado en un caballo blanco, acompañado por Jesucristo _ Después de eso, el personaje principal también logra ver el Infierno y un poco del Paraíso . Al final del poema, se advierte a los vivos que actúen con misericordia y compasión para evitar los peligros del más allá.

Texto

*en noruego: *en inglés:
Draumkvédet El poema del sueño
yo

Vil du meg lyda, por ejemplo, kveda kan om einkvan nytan drengjen, alt om han Olav Åsteson, som hev'e sovi so lengje.

Og det var Olav Åsteson, som hev'e sovi so lengje.

Han la seg ned om joleftan, sterkan svevnen fekk, vakna 'kje fyrr om trettandagjen, då folkjet åt kyrkjun gjekk.

Han la seg ned om joleftan, no hev han sovi so lengje, vakna 'kje fyrr om trettandagjen, då fuglane skoke vengjir.

Han vakna 'kje fyrr om trettandagjen, då soli rann i li'e, då sala han ut fljotan folen, han ville åt kyrkjun ride.

Presten stand'e fyr altare og les upp lestine lange, Olav set seg i kyrkjedynni og tel'e draumane mange.

Gamle mennar og unge dei gjev'e etter gaum'e med' han Olav Åsteson tel'e sine draume.

yo

¿Me escucharás? Puedo cantar De un buen joven, Acerca de Olav Åsteson, Que había estado dormido durante tanto tiempo.

Y fue Olav Åsteson, Quien había estado dormido durante tanto tiempo.

Se acostó en Nochebuena, Tomado por un fuerte sueño, No despertó hasta la Epifanía, Cuando la gente iba a la iglesia.

Se acostó en la víspera de Navidad, Ahora que ha dormido durante tanto tiempo, No se despertó hasta la Epifanía, Cuando los pájaros agitaron sus alas.

No se despertó hasta la Epifanía, cuando el sol amaneció en la ladera, entonces ensilló su veloz montura, con la intención de cabalgar a la iglesia.

El sacerdote está de pie junto al altar, leyendo largos pasajes, Olav se sienta junto a la puerta de la iglesia, y cuenta sus muchos sueños.

Viejos y jóvenes, Prestaron su atención, Mientras Olav Åsteson Contaba sus sueños.

II

Por ejemplo, la meg ned om joleftan, sterkan svevnen fekk, vakna 'kje fyrr om trettandagjen, då folkjet åt kyrkjun gjekk.

Para månen skin'e og vegjine falle so vide.

Por ejemplo, hev vori meg upp med sky og ned-att med havet svarte; den som vil mitt fotspor fylje, lær 'kje av blidom hjarta.

Por ejemplo, hev vori meg upp med sky og ned-att med havsens grunne; den som vil mitt fotspor fylje, lær 'kje av blidom munne.

Por ejemplo, hev vori meg upp med sky og ned-att på svarte dikje; por ejemplo hev sett åt heite helvite og ein del av himmerikje.

Por ejemplo, hev fari yvi vigde vatnet og yvi djupe dalar; høyrer vatn, og ser det inkje, unde jordi so mune det fara.

Por ejemplo, er so trøytt og ferde-mod, og inna so mune, por ejemplo brenne; por ejemplo, høyrer vatn, og fær det inkje, unde jordi so mune det renne.

Inkje kneggja soten min, inkje gøydde min hund'e, inkje gol dei ottefuglan': det tottest meg vera under.

Por ejemplo, var meg i auromheime i mange netter og trå, det veit gud i himmerik hosse mang ei naud eg såg.

Por ejemplo, kan noko av kvòrjom derfyr tykkjest, por ejemplo, frod; ej. var longe i moldi mòka, ha ej. tott den dauden dios.

II

Me acosté en Nochebuena, Tomado por un fuerte sueño, No me desperté hasta la Epifanía, Cuando la gente iba a la iglesia.

Porque la luna brilla, y los caminos se dispersan tan anchos.

He estado arriba con las nubes y he bajado al océano oscuro Aquellos que deseen seguir mis pasos, No se reirán alegremente.

He estado arriba con las nubes y abajo en el fondo del océano; Aquellos que deseen seguir mis pasos, No se reirán de la boca alegre.

He estado arriba con las nubes y abajo en los páramos oscuros; He visto el calor del infierno, Y una parte del reino de los cielos.

He viajado sobre las aguas sagradas y sobre profundos valles; Oigo agua, pero no la veo, parece correr bajo la tierra.

Estoy tan cansada y cansada de viajar, y dentro de mí parezco arder; Oigo agua, pero no la alcanzo, parece fluir bajo la tierra.

Mi caballo no relinchó, Mi perro no ladró, Los pájaros matutinos no piaron; Me pareció extraño.

Estuve en el Otro Mundo, Por muchas largas noches; Dios en el cielo sabe cuánta miseria vi.

Sé algo sobre muchas cosas Por lo tanto, se me considera sabio, Mucho tiempo estuve en el infierno, He llegado a conocer bien la muerte.

tercero

Fyrst'e, por ejemplo, var i uteksti, por ejemplo, para yvi tynnyr-mog: sund'e gjekk mi skarlakskåpe og neglan' av kvòr min fot.

Para månen skin'e og vegjine falle so vide.

So var eg meg i uteksti igjennom den tynnyr-ring: sund'e gjekk mi skarlakskåpe og neglan' av kvòr min fing.

Kjem, por ejemplo, meg åt Gjallarbrui, ho heng'e so hågt i vinde; ho er oll med gulle slengji og saum i kvòrjom tinde.

Ormen høgg'e, og bikkja bit'e, og stuten stend midte på leii: tri er tingji på Gjallarbrui, og alle er gramme og vreide.

Bikkja bit, og ormen sting, og stuten stand og stangar - det slepp ingjen yvi Gjallarbrui som feller domane vrange.

Por ejemplo, hev gjengji Gjallarbrui, ho er både bratt og lei; vassa so hev eg dei Våsemyran', no er eg kvitt'e dei.

Va'i so hev eg dei Våsemyran', der hev kje sta'i meg grunn; no hev, por ejemplo, gjengji Gjallarbrui med rapa mold i munn.

Por ejemplo, hev gjengji Gjallarbrui, og der var krokane på; hombres, por ejemplo, totte tyngre dei Gaglemyran', gud bære den dei skò gå!

tercero

La primera vez que salí de aquí, anduve sobre un lecho de espinas, Rasgado fue mi manto escarlata, Y también los clavos de mis pies.

Porque la luna brilla, y los caminos se dispersan tan anchos.

Cuando salí de aquí, viajé a través de un anillo de espinas; Rasgado fue mi manto escarlata, y también las uñas de mis dedos.

Llegué al puente Gjallar. Ella cuelga tan alto en el aire, todo el puente está cubierto de oro y hay púas en cada extremo.

La serpiente pica y el sabueso muerde, Y el buey está en medio: Tres son las criaturas en el Puente Gjallar, Y todas son sombrías y coléricas.

El sabueso muerde, la serpiente aguijonea, y el buey se para a cornear, No dejan cruzar el puente de Gjallar a nadie que haya juzgado equivocadamente.

He caminado por el puente Gjallar, es a la vez empinado y duro; He vadeado los páramos de Vås. Ahora los he dejado atrás.

He vadeado por los páramos, No encontré ningún punto de apoyo allí; Ahora he caminado por el puente Gjallar, con tierra fangosa en la boca.

He caminado por el puente Gjallar, atado con ganchos; Pero los páramos eran más duros, ¡Dios ayude a los que van allí!

IV

So kom eg meg åt votno dei, der isane brunne blå; gud skaut det i hugjen min: eg vende meg derifrå.

For månen skin'e, og vegjine falle so vide.

Por ejemplo, var meg i auroheime, ingjen der eg kjende, berre ho sæle gudmor mi med raude gull på hende.

Sume para yvi Grimaråsen og sum yvi Skålestrond, men dei som para yvi Gjallarhylen, dei kome våte fram.

Entonces tok p. ej. av på vetterstig alt på mi høgre hònd; der såg eg meg til Paradis, det lyser yvi vene lònd.

Der såg eg att'e gudmor mi; meg mune kje bet'e gange: Reis du deg til Brokksvalin, der skò domen stande.

IV

Entonces llegué a esas aguas Donde el hielo ardía negro; Dios dirigió mi mente, me fui de allí.

Porque la luna brilla, y los caminos se dispersan tan anchos.

Estaba en el Otro Mundo, no conocía a nadie allí, solo a mi bendita madrina con oro brillante en sus manos.

Algunos cruzaron el montículo Grimar y otros las arenas de Skåle, pero los que cruzaron el arroyo Gjallar salieron mojados a la otra orilla.

Luego tomé un camino de invierno a mi derecha; Allí vi Paraíso Tales tierras hermosas y resplandecientes.

Allí volví a ver a mi madrina. No sabía a dónde ir: "Ve a Brokksvalin donde se pronunciará el juicio".

V

Kjem, por ejemplo, meg åt pilegrimskyrkjun, der var meg ingen mann kjend'e, berre ho gode gudmor mi med raude gull på hende.

I Brokksvalin der skò domen stande.

Der kom ferdi nordantil, og den rei no tan kvast; fyre rei Grutte gråskjeggje alt med sitt store latón.

Der kom ferdi nordantil, det totte eg vera vest; fyre rei Grutte gråskjeggje, han rei på svartan hest.

Der kom ferdi sunnantil, det tottest meg vera best; fyre rei sankte såle-Mikkjel, han rei på kvitan hest.

Der kom ferdi sunnantil, og den rei no tan tvist; fyre rei sankte såle-Mikkjel, neste Jesum Krist.

Der kom ferdi sunnantil, ho tottest meg vera trå: fyre rei sankte såle-Mikkjel, og luren unde armen låg.

Det var sankte såle-Mikkjel, han bles i luren lange: Og no skò alle såline fram fyr domen gange!

Men då skolv dei synde-såline som ospelauv fyr vinde, og kvòr den, kvòr den sål der var, ho gret fyr syndine sine.

Det var sankte såle-Mikkjel, han vog i skåle-vikt; så vog han alle synde-såline bort til Jesum Krist.

V

Cuando llegué a la iglesia de los peregrinos no conocía a nadie allí, solo a mi buena madrina con oro brillante en sus manos.

En Brokksvalin, donde se pronunciará el juicio.

Del norte vino un ejército, cabalgaron tan duro; Delante cabalgaba el Diablo Detrás de él su gran hueste.

Del norte vino una hueste, pensé que era terrible, Enfrente cabalgaba el Héroe del Diablo sobre un caballo negro.

Del sur vino una hueste, me pareció buena, Al frente cabalgaba el señor de las almas San Miguel, Cabalgaba sobre un caballo blanco.

Del sur vino una hueste, Cabalgando tan silenciosamente, Al frente cabalgó el señor de las almas San Miguel, Junto a Jesucristo.

Del sur vino una hueste, Me parecieron lentos; Al frente cabalgaba el señor de las almas San Miguel, Y un cuerno bajo su brazo.

Era San Miguel, hizo sonar el cuerno largo: Y ahora todas las almas recibirán juicio.

Las almas comenzaron a temblar, Como hojas de álamo en el viento; Y todas y cada una de las almas lloraron por sus pecados.

Fue señor de las almas San Miguel, Pesando en su balanza, Entonces pesó todas las almas pecadoras, Hacia Jesucristo.

VI

Por ejemplo, såg meg einom drengjen, det fyrste, por ejemplo, vart ved, liten småsvein bar han i fangje og gjekk i jordi til knes.

I Brokksvalin der skò domen stande.

Kjem, por ejemplo, meg åt manne dei, kåpa den var bly: hans arme sål i dessom heime var trong i dyre tid.

Kjem, por ejemplo, meg åt monno dei, dei bar på gloande jord: gud nåde dei fattige såline som flutte deildir i skog!

Kjem, por ejemplo, meg åt bonno dei, dei stoge so hågt på glo: gud nåde dei synduge såline, ha banna bort far og mor!

Kjem, por ejemplo, meg åt podda og ormen dei hoggje kvòrare med tanne: det var synduge syskjeni som ha'e kvòrare banna.

Der møtte eg dei ormane tvei, dei bit'e kvòrare i sporde: det var dei synduge syskjenbonni som gifte kvòrare på jordi.

Kjem, por ejemplo, meg åt Syslehuset, det var trollkjeringan' inne: dei stod kinna i raude blodet, det var so tung ei vinne.

Der er heitt i helvite, heitar hell nokon hyggje; der hengde dei 'pivi ein tjørukjetil og brytja ned i ein presterygg'e.

VI

Vi a un joven, el primero que pasé, un niño pequeño que llevaba en sus brazos; Estaba en la tierra hasta las rodillas.

En brokksvalin, donde se pronunciará el juicio.

Vine por un hombre, Su capa era de plomo: Esta pobre alma en nuestro mundo Era codiciosa en tiempos difíciles.

Me acerqué a varios hombres, Llevaban tierra resplandeciente: Dios tenga piedad de las pobres almas Que movieron los linderos en el bosque.

Llegué a varios niños, Estaban allí en llamas: Dios tenga piedad de las almas pecadoras, Que maldijeron a su padre y madre.

Llegué al sapo ya la serpiente, Se mordían el uno al otro: Eran hermanos pecadores, Que se habían maldecido el uno al otro.

Allí me encontré con dos serpientes, Se mordían en las colas: Eran primos pecadores, Que se casaron en la tierra.

Llegué a la casa de las brujas Había brujas adentro: Estaban de pie en un charco de sangre, Tan pesado era su trabajo.

Hace calor en el infierno, Más caliente de lo que nadie piensa; Allí colgaron sobre un caldero con alquitrán y cortaron a un sacerdote.

VII

Sæl er den i fødesheimen fatige gjev'e sko: han tarv ikkje berrføtt gange på kvasse heklemog.

Tunga talar, og sanning svarar på domedag.

Sæl er den i fødesheimen fatige gjev'e ku: han tarv ikkje sumlug gange på håge Gjallarbru.

Sæl er den i fødesheimen fatige gjev'e braud: han tarv ikkje rædast i auromheime fyr horske hundegau.

Sæl er den i fødesheimen fatige gjev'e korn: han tarv ikkje rædast på Gjallarbrui fyr kvasse stutehorn.

Sæl er den i fødesheimen fatige gjev'e mat: han tarv ikkje rædast i auromheime anten fyr hæ'e hell hat.

Sæl er den i fødesheimen fatige gjev'e klæde: han tarv ikkje rædast i auromheime fyr håge kjellar-bræde.

VII

Bendito es en la tierra Quien da zapatos a los pobres: No necesita andar descalzo Sobre el lecho de espinas.

La lengua habla, y la verdad se dice en el día del juicio.

Es bendito en la tierra Quien da una vaca a los pobres: No necesita caminar mareado Sobre el alto Puente Gjallar.

Bendito es en la tierra Quien da pan a los pobres: No debe temer en el Otro Mundo El áspero ladrido de los perros.

Bendito es en la tierra Quien da grano a los pobres: No necesita temer sobre el Puente Gjallar Los afilados cuernos del buey.

Bendito es en la tierra Quien da de comer a los pobres: No tiene por qué temer en el Otro Mundo Ni la burla ni el odio.

Es bendito en la tierra Quien da ropa a los pobres: No debe temer en el Otro Mundo Altas montañas de hielo.

viii

Gamle mennar og unge dei gjev'e etter gaum'e det var han Olav Åsteson, no hev han tålt sine draume.

Statt upp, Olav Åsteson, som hev'e sovi so lengje.

viii

Viejos y jóvenes dieron su atención; Así era Olav Åsteson, ahora ha contado sus sueños.

Levántate, Olav Åsteson, Quien estuvo dormido por tanto tiempo.

Obras musicales

El poema ha sido musicalizado repetidamente por compositores noruegos.

Véase también

Notas

  1. Knut Liestøl: Draumkvedet. Un poema visionario de la Edad Media, Studia Norvegica 3, 1946
  2. Sueño puesto. Archivado el 14 de octubre de 2007 en Wayback Machine - Listen to Norway, Vol. 9 - 2001 No. 1 (Consultado el 18 de febrero de 2008)
  3. Knut Liestøl: "Draumkvedet. Un poema visionario de la Edad Media, Studia Norvegica 3, 1946
  4. Carlsen, Christian, "Draumkvedet y la visión del sueño inglés medieval: un estudio del género" (2008). Tesis y disertaciones de la Universidad de Nueva Orleans. Papel 867
  5. Agnes Buen Garnås - Draumkvedet (1984, Vinilo) - Discogs
  6. Nordheim, Arne. Draumkvedet = La balada de los sueños. solistas vocales y músicos; Grex Vocalis; Orquesta de la Radio Noruega; Ingar Bergby, directora. Simax PSC 1169, 2006. CD
  7. ACDA, "Scott Dorsey," ChoralNet: American Choral Directors Association, 2014, consultado el 5 de octubre de 2014, http://www.choralnet.org/view/user/18884 Archivado el 12 de marzo de 2016 en Wayback Machine .